Journalistiske sjangre og skrivemodeller

Det finnes flere forskjellige typer journalistiske sjangre og skrivemodeller. Noen av de viktigste sjangrene er: leder, nyhetsartikkel og portrettintervju.

En leder er en artikkel skrevet av redaktøren til avisen som forteller hva avisen mener om en aktuell sak. Lederen er som regel en tung, argumenterende tekst hvor du må lese "mellom linjene".

En nyhetsartikkel er den mest brukte journalistiske sjangeren. Den forteller om en aktuell hendelse. Teksten består av en tittel, ingress og brødtekst, gjerne også med bilde og bildetekst. En nyhetsartikkel skal gi svar på spørreordene hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan.

Ett portrettintervju er et intervju der vi skal bli kjent med personen bak intervjuet. Via sine svar skal vi få et inntrykk av tanker, interesser, livsstil, personlighet osv.

Det finnes jo også forskjellige skrivemodeller og nyhetstrekanten er en av de mest tradisjonelle måtene å skrive en nyhetsartikkel på. Det viktigste i saken kommer først og deretter kommer det mindre viktige stoffet.

En dag i NRK

9.november satte klasse MIK 1 seg på toget for å dra på klassetur til NRK på Marienlyst, Oslo. Dagen ble brukt på NRKs egne opplevelsessenter og en rundtur rundt i byggene. Vi var også så heldige at vi fikk møte selveste Arne Scheie og Pål Gordon Nilsen på sporten hvor vi fikk et fint foredrag. Etter lang tid rundt omkring på NRKs hus ble vi med til studio hvor vi skulle være så heldige å få være med som publikum på Lindmo. Ett par timer på en klappstol og veldig mye klapping senere, så var vi greit slitne og på vei hjem til vår kjære by Kongsberg. En godt gjennomført tur, med mye informasjon og nye opplevelser.

Kontraster i nyhetsbildet

Nettaviser erobrer nyhetsformidlingen
Nettaviser tar over for papirutgavene i større og større grad, og har mange muligheter som verken papiraviser eller nyhetssendinger på tv kan leve opp til. Nettavisene gir oss tilgang til de ferskeste nyhetene til enhver tid, og vi har mulighet til å se videosnutter som omhandler noen av de enkelte nyhetene. Saker som kommer i papiravisene er ofte «gammelt nytt», og dekker kun det som jevnt over er interessant for befolkningen generelt. De fleste med internettilgang benytter seg av nettaviser, og gjerne noen få spesielle som dekker ens eget behov når det gjelder interesse.

Saklig og fattet vs. skrikende og fargesprakende
Vår hypotese er at de ulike nettavisene har egne stempler på seg. Noen for å ha kjedelige nyheter, andre for å ha reportasjer og artikler som er vanskelige å forstå. I papirutgave er vi klar over at Aftenposten er en abonnementsavis, mens Dagbladet er en løssalgsavis. Den rolige layouten på den ene siden mot de skrikende og sjokkerende overskriftene i sterke farger på den andre, gjør at vi ved første øyekast ser de store forskjellene. Når vi allerede har avklart at de to avisene er ulike utseendemessig, er det naturlig å sette spørsmålstegn ved innholdet – noe vi har gjort.
                           
Flere kontraster                                                    
Det er altså Aftenpostens litt mer rolige tema som får oss til å tenke at innholdet er relevant, strukturert, aktuelt og solid. Det er en avis for mennesker som er opptatt av kun det viktigste som skjer rundt om i verden. Politikk, økonomi, naturkatastrofer, miljø, helse og lignende er stikkord som beskriver hva disse menneskene er interessert i. Dagbladets lesere er opptatt av de viktigste og mest sensasjonelle nyhetene, de vil også følge med på hva som skjer i verden, men i tillegg er underholdningsfaktoren avgjørende. Kjendiser, superstjerner, matlagingstips og andre til dels overfladiske nyheter titter ofte frem blant orkaner og voldtektssaker.

Også på nettet ser vi kontrastene. Den omstridte saken om orkanen "Sandy" blir på Dagbladets nettside fremstilt med sjokkgul bakgrunn og stor skriftstørrelse - noe som indikerer at dette er den største og viktigste nyheten i deres øyne, mens på Aftenposens nettside litt mer harmonisk i mørkeblå toner - noe vi ser igjen mange ganger mens vi scroller nedover.

Oppgaven og resultater
Hvilke saker setter de to ulike nettavisene lys på, og hvordan gjør de det?

Vår analyse bekrefter våre teorier. Det var ikke bare nyheten om Sandy som var forskjellige mellom de to nettutgavene. For eksempel har fem av de åtte nyhetene vi tok frem fra Dagbladet i vår analyse noe med kjendiser å gjøre. Ser vi på Aftenposten derimot er det kun to nyheter som handler om “kjente personer” som ikke er så kjente likevell. Ole Klemetsen og en statsminister i Asia er vel ikke akkurat kjendiser? Legger vi fokuset over på nyhetskriteriene til de forskjellige nyhetene viser det seg at begge avisene oppfyller minst noen av kravene, men det skal sies at man tydelig ser forskjell.

Elitepersoner, aktualitet og at det er en såkalt myk nyhet spiller størst rolle for Dagbladets nyheter, mens ser vi på Aftenposten, kommer aktualitet, vesentlighet og personifisering tydelig frem. Stoffområdene tilsvarer også våre forventninger. Det handler om underholdning på den ene siden og politikk, økonomi og kultur på den andre. Derfor konkluderer vi med dette: Nyhetene gjenspeiler våre teorier som tidligere ble beskrevet. 

Her har vi valgt ut åtte nyheter fra hver nettavis og vurdert type, stoffområde, geografi og nyhetskriterier. Ut i fra dette kan dere selv se forskjellen

Dagbladet nettutgave

	Innslag	Type	Stoffområde	Geografi	Nyhetskriterier
1	Ingri (25) hadde denne glassbiten i låret i åtte år	Reportasje	Helse	Innenriks	Myk nyhet. Nærhet.
2	Første meldinger om oversvømmelser på Manhattan NÅ	Tradisjonell nyhetsartikkel	Naturkatastrofer	Utenriks, New York, USA	Hard nyhet. Aktualitet, vesentlighet, sensasjon, elitenasjon.
3	Derfor har “jakten” - Anna-Liisa aldri hatt kjæreste	Reportasje	Underholdning	Innenriks	Myk nyhet. Personifisering,   aktualitet, elitepersoner.
4	“Forbrytelsen” Helle hemmelig gift	Reportasje	Underholdning	Innenriks	Myk nyhet. Aktualitet, elitepersoner.
5	Han er ikke lenger verdens best betalte - døde - kjendis	Reportasje	Underholdning	Utenriks	Myk nyhet. Elitepersoner, sensasjon.
6	Carew kaster klærne med supermodell	Reportasje	Underholdning	Innenriks	Myk nyhet. Elitepersoner.
7	I Norge klager fødende på fargen på veggen	Reportasje	Helse, kultur	Innenriks	Myk nyhet. Aktualitet, vesentlighet, nærhet, personifisering.
8	Dropper sexvideosaksmål mot bestekameraten	Reportasje	Underholdning	Utenriks	Myk nyhet. Elitepersoner, konflikt.

Aftenposten nettutgave

	Innslag	Type	Stoffområde	Geografi	Nyhetskriterier
1	Han har eid Porschen sin i over 50 år	Reportasje	Kultur, underholdning og annet	Innenriks, Vestlandet.	Myk nyhet. En liten sensasjon. Nærhet.
2	Ole Klemetsen: - Ja, jeg var en mobber	Intervju	Utdanning, miljø, kultur og annet	Innenriks, Sørlandet.	Myk nyhet. Aktualitet, personifisering, nærhet, elitepersoner og vesentlig.
3	Orkanen “Sandy” øker stadig i styrke	Reportasje?	Naturkatastrofer	Utenriks, USA	Hard nyhet. Aktualitet, vesentlighet, sensasjon.
4	Statsministerfamilie truer storavis med søksmål	Tradisjonell nyhetsartikkel	Politikk, økonomi,	Utenriks, Asia	Myk nyhet. Aktualitet, konflikt, elitepersoner.
5	Millioner av briter tjener under 77 kroner i timen	Tradisjonell nyhetsartikkel	Politikk, økonomi, kultur	Utenriks, Vest-Europa	Aktualitet, vesentlighet, personifisering.
6	Pubgjest svindlet for 1,7 millioner kroner	Reportasje	Økonomi, kriminalitet	Nasjonalt, Østlandet	Myk nyhet. Aktualitet, vesentlighet, nærhet, personifisering.
7	Personbil mot grusbil - én person omkom	Reportasje	Ulykker	Nasjonalt, Østlandet	Aktualitet, vesentlighet, personifisering.
8	Et lass med poteter havnet på motorveien	Reportasje	Kultur, annet	Nasjonalt, Vestlandet	Aktualitet, nærhet.

Hva særpreger unges måte å kommunisere på?

Dagens unge kommuniserer på en annen måte enn det de gjorde for kanskje 50 år siden. Vår kommunikasjon består mye av kommunikasjon via forskjellige medier, som Facebook og smart telefoner. Blant venner har dagens unge også mye internt, særlig humor. Vi er også ekstremt opptatt av kroppspråk. Man kan fort se om en person er åpen for andre personer eller om personen stenger deg ute med sitt kroppspråk. Armene i kors og et tomt blikk ut i lufta er typisk ungdommer nå til dags.

En av grunnene til at vi i hvert fall bruker mye medier til å kommunisere er jo fordi verden har utviklet seg, og dette er nå blitt en normal ting i vår hverdag. Det er faktisk mer unormalt hvis du ikke gjør det. Det er også slik vi er vokst opp. For våre besteforeldre og kanskje til og med våre foreldre er ikke dette så utbredt fordi de vokste opp før den tid, så de er ikke like vant til disse mediene som vi er.

Jeg tror at denne type kommunikasjonen prøver å ta over for personlig kommunikasjon, men samtidig så tror jeg ikke at det noen gang kommer til å ta helt over, for ingenting kan erstatte en samtale mellom to personer ansikt til ansikt, og det skjønner til og med vi unge.

Laget av

Våre medievaner

Dagens medievaner har forandret seg. Vi bruker all vår tid blant mediene, enten det er via pc, Ipad, tv, smart telefon eller aviser. Vi søker underholdning og det er lett å få tak i den via facebook, twitter eller andre medier. Vi lever nå i ett samfunn som ikke trenger mennesker, men teknologiske duppeditter for å være tilfredsstilte. Er dette egentlig sunt og stjeler det livet vårt?

Tatt av Sean MacEntee

Mitt første møte med mediefaget

Hei, jeg heter Maud og dette er min medieblogg. Jeg går 2.klasse vgs i Kongsberg. Bloggen skal brukes i faget medie- og informasjonskunnskap. Her skal vi legge ut det vi jobber med i løpet av året. Faget så langt har vært veldig interessant og jeg gleder meg til å lære mer.

Dette er meg :)